RETTEN TIL Å ELSKE SEG SELV

  • 18.02.2017 - 19:11

Jeg har lenge ønsket å få skrevet et innlegg hvor jeg får sagt hva jeg tenker og mener. Om forskjellige ting, men især spiseforstyrrelser og det uendelig store kroppspresset vi alle står ovenfor i dag. Uansett alder, kjønn og legning. Så her skal jeg prøve å få satt ord på noen ting som er vanskelig å snakke om. 

Som sagt så var jeg jo på foredraget til Carina Elisabeth Carlsen hvor hun snakker om kroppspositivisme. Du tenker sikkert hva i alle dager betyr nå dette merkelige ordet kroppspositivisme? Carina forklarer begrepet slik: «Kroppspositivisme handler for meg om, å akseptere sin egen kropp og å ha en god psykisk helse direkte knyttet opp rundt eget selvbilde, men også å akseptere andres kropp og utseende.Jeg har de siste årene jobbet hardt for at kroppspositivisme skal bli et ord vi bruker i hverdagen, og drømmen er selvsagt å kunne skrive en bok om emnet. Jeg håper flere hiver seg på bølgen, det handler ikke om å ignorere helse og alt det der, men å elske seg selv og falle til ro med at det er greit å være seg selv. Du skal ikke bli syk fordi du ikke fyller de heller urealistiske kravene samfunnet har satt.» Nemlig retten til å elske seg selv og sin kropp.

// Foto: Google

Jeg personlig ser på dette som et viktig fundament i det å forhindre eller forebygge, og i noen tilfeller behandle spiseforstyrrelser. For mitt vedkommende ser jeg en klar sammenheng mellom sitt eget kroppsbilde og det å utvikle eller ha en spiseforstyrrelse. Jeg tror det har mye å si hvordan vi ser på oss selv, for hvordan vi ser på oss selv har igjen mye å si for hvordan vi føler oss. Jeg tror også at mange, spesielt jenter kan kjenne seg igjen i det. Men også gutter! Spiseforstyrrelser er jo blitt et hverdagslig problem og det utvikler seg stadig i takt med det store kroppspresset vi idag står ovenfor. Og det er jo ikke sunt. 

Carina snakker om egne erfaringer og sine meninger og tanker rundt det å ha en spiseforstyrrelse. Det er mange som mener at åpenheten rundt dette viktige temaet gjør det bare vondt verre. At man faktisk skaper en slags domino-effekt og at andre ønsker å ha en spiseforstyrrelse, fordi mange av disse såkalte "kjente" og "kjendis"-profilene ikke ser sykelige ut. Man må ikke se sykelig ut for å ha en psykisk sykdom. Og det er viktig å ha i bakhodet. Man kan ha en psykisk sykdom eller lidelse uten at man er sykelig tynn eller overvektig. Man kan egentlig se "normal" ut som folk liker å kalle det, og likevel slite med spisevegring/spiseforstyrrelser. Jeg liker å tro at det er til et godt formål, når vi som sliter med spiseforstyrrelser ønsker å dele vår historie med omverdenen. At vi deler våre erfaringer rundt dette temaet, fordi vi har et sterkt ønske om å hjelpe andre i samme situasjon. Noen unntak vil det sikkert være, som gjør det for oppmerksomhetens skyld, men det blir for meg helt idioti. Det krever mye fra en som er syk, uansett sykdom å dele det med andre. Og man burde respektere det og skryte av de. I flere tilfeller liker jeg å tro at vi faktisk hjelper andre der ute. Vi får dem til å føle at de ikke er helt alene. Og vi kan skape ett nettverk som sliter med det samme problemet. Vi kan snakke med "likesinnede" og for mange er det en stor trøst i seg selv. 

// Foto: Google 

Det er viktig å innhente seg informasjon fra ulike steder. Både når det gjelder diagnosen, symptomer og sist men ikke minst behandlingsformer. Det er jo veldig individuelt hva som hjelper. Og det er derfor det er så viktig å kunne utforske forskjellige metoder, for å se hva som virker best for deg. Noe som også er viktig er dette med åpneheten, det å dele tanker og følelser rundt temaet med noen du stoler på. Det er samme om det er en venn, et familiemedlem, en psykolog eller en fremmed for den saks skyld. Så lenge du føler at det faktisk hjelper. Det er ofte godt å få utløp av diverse tanker og følelser som du over en lengre periode har holdt inne i deg. Det suger rett og slett all energien ut av deg. 

Med en baktanke om at kroppspositivisme er et viktig fundament er det også viktig å tenke på hvordan vi oppfører oss mot andre. Hva vi sier og hva vi gjør. Prøv å forhindre snakk om vekt og mat. Isåfall så må man gjøre det innenfor de positive rammene. Knytte det opp mot noe positivt! I tillegg skal man aldri være misunnelig på noen som sliter med en sykdom. Man vet ikke hvordan det er og hva dette gjør med en person. Selv om det ser ut som at noen ikke strever og handler det greit, er det mye bak fasaden man ikke vet noenting om. I disse tilfellene skal man være påpasselig på å uttale seg om at man ønsker å ha spiseforstyrrelser. Dette kan være veldig sårende ovenfor den personen som faktisk sliter med dette! 

// Foto: Google 

Vi må bli flinkere til å være snillere med hverandre og ikke minst oss selv. Vi må starte i det små og ta steg for steg i veien mot å bli mer glad i oss selv og endre kroppsbilde vårt til noe positivt. Rett og slett bli kroppspositivister! Elske oss selv og vår kropp. Det tar lang tid, men dette vil gjøre en uhyre stor forskjell. Man kan gå på medisin etter medisin, trene og trene, kaste opp og kaste opp, men ingenting vil bedre seg - dersom man ikke selv har det godt med seg selv. Det er iallfall min mening om det. Det har en vesentlig forskjell og et godt startpunkt på å starte med rett behandling etterpå. 

Dette ble masse skrift. Jeg er usikker på at jeg får frem budskapet mitt, men jeg håper dere forstår hva jeg mener. Elsk deg selv ♥

Skriv en ny kommentar
hits